Godt i gang med nytt år og grunnlaget for neste års drift er allerede lagt i sauefjøset. Neste sjekkpunkt er fostertelling, og det er alltid spennende å få bekreftelse på at sauene er drektige samt legge en plan for lamminga. Når jeg vet hvor mange lam hver enkelt sau venter grupperer vi sauene slik at vi kan gi forskjellig fôring til de med 1, 2, 3 og 4 lam frem mot lammedato. Antall kull med 3 eller 4 lam gir oss en pekepinn på hvor mange kopplam vi kan forvente oss. Heldigvis får vi ikke mange 4-linger, men noen er det. I mitt avlsopplegg tar jeg gjerne påsett av trillinger dersom mor har god melkeevne og morsinstinkt i tillegg til gode bein, kropp, jurform og lynne etc, men jeg ønsker ikke å ta med 4-linger videre i avlen.
Årets største skuffelse (så langt?) er at Penni ikke tok seg på semin – og er blitt paret med en NKS-vær på omsprang. Den var utrolig kjip, men Pelsa har mest sannsynlig tatt seg 🙂 Vi har sluppet litt opp nå på nyåret slik at værene får gå med sauene uten tilsyn, så 100 % sikker er jeg ikke før lamming. Da kan jeg jo selvsagt se an avkommet, men også lammedato viser hvem som er far 🙂
Et annet skudd for baugen denne semin-sesongen var at 3 av 4 sauer som var inseminert med Steigar-sau sprang opp igjen. Steigar er en nord-norsk sauerase og er en av tre norske raser som blandet sammen utgjør NKS, norsk kvit sau. Steigar er ikke veldig ulik slik sauene mine ser ut, men har egen rasebeskrivelse og eget raselag, avlsarbeid etc. Med mange sauer er det gøy å ha litt forskjellig i flokken. Steigar-prosjektet mitt får fortsette neste år, og i mellomtiden håper jeg at den ene dosen har gjort sitt for at de første lammene med Steigar-gener kommer til meg til våren 🙂
2023 blir nok et spennende år for oss på Hamnvåg Ytre. Noen prosjekter er allerede igangsatt og nye prosjekter er under planlegging (kanskje er vinteren for lang?) 🙂
Minsten blir snart 2 år og vi som familie blir straks mer mobil – og jeg håper på mange flere turer slik som bildene under viser. I tillegg blir det lettere å bruke tid i fjøs og med dyrene når jeg ikke trenger å bære rundt på en som vil putte alt mulig i munnen 😛
Den nye fôrsentralen er allerede høyt verdsatt. Ingen måking av snø og is for å legge inn rundballer lengre! Jeg er meget fornøyd, men tenker at det blir mye maling på meg til vår/sommer…
Når tilbygget er lukket så flytter vi kraftfôrsiloen fra gammelfjøsen inn i rett driftsbygning. Det blir flott til lammingen når kraftfôrbehovet er på det høyeste. Det er også planen at vi skal kjøpe ei presse for håndtering av rundballeplast. Enn så lenge bruker vi tomme kraftfor- og gjødselsekker, og komprimeringen er det ikke noe å utsette på 🙂
