Med alle mine ambisjoner for årets vår og sommer på gården er nok ordet “tidsoptimist” en liten underdrivelse. Men vi har fått flotte pels(ar)lam og fortsetter veien mot renrasede pelssauer 🙂
Vi har 24 livlige kyllinger fra islandshøns i hus-garasjen som får slippe ut i tomat-tunellen når jeg er utenfor og passer på dem (jobber i grønnsakslandet) – og vi venter spent på om det blir kaninunger i år. Det er to år siden vi har hatt kaninunger, så det hadde vært veldig gøy å få noen små igjen. I april tok vi nemlig en tur over til Senja for å parre to kaniner med en blå ubeslektet hann. Siden kaninene kan finne på å få 7 unger så holdt det med 2 hunnkaniner tenkte jeg. Mulig bilturen og et helt nytt sted gjorde dem stresset? for det ble ikke unger og den ene ho’a slapp ikke den nye hannkaninen til…. Spent ventet vi da det nærmet seg 30 dager etter besøket, men det kom ingen små :/ I mai tok vi derfor med to nye ho’er og kjørte til Senja. Den ene ville ikke la hannen komme innpå seg men nå venter vi veeeeeldig på om vår egen blå kanin får små i år.

Med kyllingene var det enklere 🙂 Jeg bestilte klekking av 15 islands-egg (som ble til 17 kyllinger da vi hentet) siden vår rugemaskin ikke er helt “i vater” og har gitt dårlig klekkeprosent tidligere. Fjorårets klekk ble 5 kyllinger, men sommeren kom med røyskatt, ugle og høsehauk – og den siste kyllingen vi hadde igjen var en hane og fikk navnet heldig. Lenge gikk han bare sammen med silkehønene, men utpå vinteren flyttet jeg han sammen med de to islandshønene jeg klekket i 2020. Det tok ganske lang tid før Heldig fikk være sjef over hønene og jeg tenkte at disse to voksne hønen aldri ville la den innpåslitne unghanen få styre noe som helst. Derfor var jeg forsiktig optimist da jeg tok 10 egg og la i egen rugemaskin et par dager etter at den bestilte ruginga var startet – men der var faktisk 8 av 10 egg befruktet! Bare ett av eggene utviklet seg ikke fra 1. til 2. lysing, og 7 kyllinger har vi nå etter Heldig, Katla og Hekla 🙂 To av dem er sorte og har sorte ben, så dem skiller vi lett fra mengden, men de andre 5 ser veldig like ut som mange av de andre. For sikkerhets skyld hadde jeg lagt inn et eget termometer i rugemaskinen, og det viste seg at maskinen viste for høy temperatur og jeg derfor har hatt for mye lufting tidligere. Nå funket jo maskinen så greit at jeg neste fikk lyst å klekke flere kyllinger – men bare nesten 😛

På bildene er kyllingene 10-12 dager gamle og får treffe på de to silkehønene inne i tomat-tunellen 🙂

I grønnsakshagen er det også mer enn nok jobb 🙂 Gjennom grønnsaksskolen har jeg lært at man skal dekke det arealet man ønsker å dyrke på med sort plast året før man skal dyrke. Med all den kveka jeg har gravd opp og plukket bort – så ser jeg veldig frem til at jeg kommer såpass “inn i drift” at jeg har dyrkeklar jord å starte med ! I år fikk jeg forkultivert myyye mer enn jeg noen gang før har gjort, men siden tid og prioriteringer ikke helt har vært i grønnsakers favør denne våren så har direktesåinga nesten uteblitt. Likevel, det ser ut til å bli masse salat, brokkoli, blomkål, rød-, gul- og polkabeter, tomat, agurk, sukkererter, noen rosettkål, sellerirøtter og hodekål, nepe, grønnkål og kålrot – også er jeg spent på brekkbønner og bondebønner. Plantene er fine og dem trives godt i varmen – men den varer vel neppe hele sommeren?? (fingre og armer i kryss for at det varer over slåtta!!!) I drivhuset står for øvrig chili og paprika, og kanskje de to største aubergine-plantene kan pottes om og bli til noe som gir frukter? Jo også har vi jo egen potet, den veksten som garantert gir best avkastning i kg 🙂 Ingen tvil om at dyrking er helt nydelig å holde på med – men så var det denne tiden da 🙂

Gleder meg så til disse blir modne! Det skal bli både røde, lilla, gule og stripete rød/gul tomater i år 🙂

Også prøver vi med slangeagurk, drueagurk og eple-agurk – herlighet, jeg kjenner det kribler i magen 😀

Så kom et pusterom, og gjett om det er mye å dele!

I dag har vi sluppet masse sau på skogen, halvparten med GPS, og vi er veldig spente på om de vil sende signal helt til de skal ned igjen til høsten 🙂 Vi er nesten alene om å bruke utmarka i vårt beiteområde så det er god plass og mye mat. Vi slipper sauene i puljer på 5-7 mordyr, slik at lammene lettere skal følge riktig sau når dem etter hvert går på hver sine stier innover i skogen. Noen sauer er veldig påpasselig med å få med seg lammene sine, mens andre kan rusle i vei og plutselig komme på at noen mangler etter ei stund. Da høres breking i skogen og hvis det vedvarer tar vi en sjekk. Som regel finner sau og lam hverandre etter litt breking 🙂

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

I år har vi ikke sluppet noen med tre lam, men hjemme har vi enda 4 sett trillinger der ingen av lammene har tatt flaske. Dersom ett av lammene i et trillingsett tar flaska godt så blir det tatt til kopplam og får gå hjemme på beite sammen med 50-60 andre kompiser. De som enda er hjemme får gå på beite ei stund slik at vi kan se om alle tre følger moren og de er blitt så store at de også spiser godt med gress.

Prosjektet med å få inn noen pelssauer fortsetter. Jeg hadde kjempe-forhåpninger til at Pelsa skulle få 75 % sorte sauelam. Men den gang ei. Årets lam ble to værer, en sort og en hvit. Den sorte fikk automatisk navnet Pelsar II, men han er ikke like sort og har allerede anlegg for faste horn, så han er ikke helt kandidat til å få egne avkom :/ MEN for en ull han har!! Det er den fineste, mykeste ulla jeg har kjent! Morsom er han også, og som med de fleste lam som skiller seg ut, har han fått ekstra oppmerksomhet og blitt ganske så kosen av seg 🙂

Et annet morsomt innslag blant de hvite i flokken er lammet med sort øre. Det er sauelam og siden mora er i kategorien “god sau” så er det klart at den må få være med videre. Med så mye hvitt er det fint med litt fargeklatter – men ikke i ullfellen og ikke for mange, hvit ull er nemlig best betalt og har mange bruksområder. Norsk hvit crossbred-ull er snart “mangel-vare” og vi har ikke nok av denne typen ull i Norge, derfor er det viktig at vi fortsetter å ha sauer som gir både ull og kjøtt og landskapspleie i norske sauebesetninger 🙂

Det er ikke bare sauebesetningen som har mer enn doblet seg nå i vår. I år har jeg bestilt klekking av flere islandshøns. I tillegg har vi hatt 10 egg av våre egne to høner og ene hane til klekking i egen maskin. Resultatet ble 17 kyllinger fra den bestilte klekken og 7 fra egne høner :O

Denne helga er de blitt en uke gamle og er allerede en vilter gjeng. Islandshøns er en veldig hardfør rase med gode instinkter. De er veldig vare på når vi kommer for å gi dem mat eller bare vil se til dem, og de løper fort og er begynt å flakse opp de 30 cm høye veggene vi har laget til dem. Siden det er to dager mellom de to klekkingene fikk de bo noen dager på badet i hver sine smart store-kasser. Da fikk hver klekk tid til å finne frem til mat, vann og varme, før vi slo dem sammen i en stor innhegning vi har satt opp i garasjen. Slik fikk de møtes på mer like vilkår enn om vi hadde blandet de nye med to-dagers gamle kyllinger. Det går så fort i utviklinga med disse, og de største flakser rundt og breier seg skikkelig. Tenker det er haner, men det vil tiden vise. Med 24 kyllinger har det vært litt utfordrende å finne passende navn til alle. Særlig siden vi ikke vet kjønn enda, men heldigvis kan vi endre på navn underveis 😛

Så langt har farge og særtrekk gitt følgende navn: Perle, sølv, sol, rødhette, choko, flekkings, ravn, karamell, løveungen og bluey.

Det merkes godt at dagene blir lysere og lengre. Hønene legger egg igjen etter en pause fra ca desember, vi har telt foster på sauene og i vinduene livner
blomstene til. Spesielt godt merkes det på coleusene, som i vinter har vært ganske blasse i fargen, men nå er blitt mørkerøde – nesten lilla – MAGISK!

Fra slutten av april og ut mai venter vi 413 lam. At alle foster lever opp til å bli slaktemodne lam er veldig usannsynlig, men jeg håper å merke 400 – det er så gøy å runde en hundrer 🙂

Det ble en nedtur etter at Penni ikke tok seg på semin for da hadde jeg kommet et skritt nærmere renraset pelssau. Hun får demed gå tom nå i år, men så får hun jo et ekstra år å vokse på før hun skal ta seg av egne lam i 2024. Pelsa derimot tok seg og venter 2 lam som er 75 % norsk pelssau og halvsøsken til Penni (er det dumt å håpe veldig på to svarte sauelam??). Pelsar fremstår omtrent som fullblods pelssau, muligens noe slakk i lokken, men han har gjort jobben her på gården og vi venter 10 lam etter han på 4 sauer. Han drar dessverre til slakt i uka som kommer – men har satt spor etter seg her og gitt veldig mye glede. Jeg er ganske sikker på at han har hatt ett flott saueliv hos oss 🙂

Av nye prosjekter foran kommende dyrke-sesong er opparbeiding av markedshage/salg av grønt. Jeg er godt i gang med satsingen gjennom “Grønnsakskolen for Nord-Norge” og starter opp litt forsiktig nå i 2023. Våren er veldig hektisk for oss med lamming og våronn – så grønnsakene vil ikke få skikkelig prioritet før i juni, så jeg er spent hvordan det blir å gå. Men vinteren er lang og ønsket om vår og avling er sterkt – så derfor har jeg begynt å så det som trenger lang tid på å bli klart. Paprika, chili og jalepenos har jeg aldri dyrket før, men så langt er plantene blitt fine og grønne og ser ut til å trives bra under vekstlys på det gamle melkerommet. Tomat blir det jeg skal dyrke mest av (?) og jeg har sådd 9 forskjellige typer 😀 Planen er å sette opp en plasttunell og plante dem der jeg hadde grønnsaker i fjor – klarer nesten ikke vente! På bildet vises en kompakt busk-tomat, som ikke blir større enn ca 50 cm høy og kan leve godt i vinduet. Jeg har også fått opp de første ampeltomatene da de kan henges opp og dermed ikke tar så mye gulvplass. Det skal bli både røde, gule, stripete og sorte tomater!

I resten av “markedshagen” skal jeg dyrke en god del salat, sukkererter, beter og gulrøtter i forskjellige farger – og mye av målet i år er å se på hvor stor avling jeg kan ta av hver art. Selvfølgelig en god del forskjellig kål, men siden feks hodekål trenger stor plass pr plante vil det ikke bli så mange slike og det vil kun være til privat bruk 🙂 Målet med markedshagen og salg av grønt vil være å tjene penger nok til å bygge isolert drivhus – for da forlenges sesongen og jeg kan dyrke enda mer 🙂 🙂

Enn så lenge så nyter vi den stille tiden vi enda har – vel vitende om at snart får (må) vi jobbe så mye vi bare klarer ….

Godt i gang med nytt år og grunnlaget for neste års drift er allerede lagt i sauefjøset. Neste sjekkpunkt er fostertelling, og det er alltid spennende å få bekreftelse på at sauene er drektige samt legge en plan for lamminga. Når jeg vet hvor mange lam hver enkelt sau venter grupperer vi sauene slik at vi kan gi forskjellig fôring til de med 1, 2, 3 og 4 lam frem mot lammedato. Antall kull med 3 eller 4 lam gir oss en pekepinn på hvor mange kopplam vi kan forvente oss. Heldigvis får vi ikke mange 4-linger, men noen er det. I mitt avlsopplegg tar jeg gjerne påsett av trillinger dersom mor har god melkeevne og morsinstinkt i tillegg til gode bein, kropp, jurform og lynne etc, men jeg ønsker ikke å ta med 4-linger videre i avlen.

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Årets største skuffelse (så langt?) er at Penni ikke tok seg på semin – og er blitt paret med en NKS-vær på omsprang. Den var utrolig kjip, men Pelsa har mest sannsynlig tatt seg 🙂 Vi har sluppet litt opp nå på nyåret slik at værene får gå med sauene uten tilsyn, så 100 % sikker er jeg ikke før lamming. Da kan jeg jo selvsagt se an avkommet, men også lammedato viser hvem som er far 🙂

Et annet skudd for baugen denne semin-sesongen var at 3 av 4 sauer som var inseminert med Steigar-sau sprang opp igjen. Steigar er en nord-norsk sauerase og er en av tre norske raser som blandet sammen utgjør NKS, norsk kvit sau. Steigar er ikke veldig ulik slik sauene mine ser ut, men har egen rasebeskrivelse og eget raselag, avlsarbeid etc. Med mange sauer er det gøy å ha litt forskjellig i flokken. Steigar-prosjektet mitt får fortsette neste år, og i mellomtiden håper jeg at den ene dosen har gjort sitt for at de første lammene med Steigar-gener kommer til meg til våren 🙂

2023 blir nok et spennende år for oss på Hamnvåg Ytre. Noen prosjekter er allerede igangsatt og nye prosjekter er under planlegging (kanskje er vinteren for lang?) 🙂
Minsten blir snart 2 år og vi som familie blir straks mer mobil – og jeg håper på mange flere turer slik som bildene under viser. I tillegg blir det lettere å bruke tid i fjøs og med dyrene når jeg ikke trenger å bære rundt på en som vil putte alt mulig i munnen 😛

Den nye fôrsentralen er allerede høyt verdsatt. Ingen måking av snø og is for å legge inn rundballer lengre! Jeg er meget fornøyd, men tenker at det blir mye maling på meg til vår/sommer…

Når tilbygget er lukket så flytter vi kraftfôrsiloen fra gammelfjøsen inn i rett driftsbygning. Det blir flott til lammingen når kraftfôrbehovet er på det høyeste. Det er også planen at vi skal kjøpe ei presse for håndtering av rundballeplast. Enn så lenge bruker vi tomme kraftfor- og gjødselsekker, og komprimeringen er det ikke noe å utsette på 🙂

Høsten er veldig hektisk og det er ikke bare å få  gjort alt som bør gjøres – i alle fall ikke når vi i tillegg bygger ut fôrsentral på nyfjøsen i “fritiden”. Kommende uke får vi inn snekkere og jeg gleder meg veldig til å se økt tempo i fremdriften. Denne utbyggingen vil lette fôringsrutinene vår veldig! Vi skal ha port som åpnes oppover og da får vi ikke problemer med takskred som blokkerer portåpningen. Dessuten får vi flyttet ned kraftfôrsiloen fra den gamle kufjøsen og vi slipper å trille gjennom storm og gjørme for å hente kraftfôr – ei trillebår avgangen…

Voksensauene går fortsatt ute i stort beite og fôres med rundballer mens lammene er i fjøsen og får tilskuddsfôring med kraftfôr i tillegg til rundball. Lammene skal ha god vekst og får rundballer av “bedre” kvalitet enn sauene – mens sauene skal bygge holdet sitt nå frem mot parring og får “fri tilgang” på rundballer fra fjoråret og hå-slott samt baller av medium kvalitet. Det beste fôret sparer vi på til våren da energibehovet til sauene er størst og dem er store og lamtunge. Først i november setter vi voksensauen inn i fjøset og tar høstklippen. Da fôres dem med tørre rundballer – og det har vi mange av i år siden vi fikk slått før regnværet begynte i juli. Tørt fôr er viktig for at sauene skal bruke energi på å holde seg varme de første dagene etter klipp, og et vått fôr vil kreve mye av energiproduksjonen til sauen for å bli varmet opp i vomma.

De siste slaktelammene begynner også å bli slaktemodne – og det skal bli godt å få årets slaktesesong avsluttet. Flere av værlammene har begynt å vise interesse for saulammene og jager etter dem og de stanger med hverandre. De er flotte – men ikke små og søte lam nå lengre 🙂

Siden vi er med i værring, og driver aktivt avlsarbeid, har jeg hatt med noen av de flotteste værlammene våre på kåring. Disse er avkom etter de beste værene i Norge og de fleste er avkom etter semin-fedre. Det er så gøy å se resultater etter det arbeidet jeg bruker på å velge ut seminfedre og med å finne riktig tidspunkt for å få tilslag på inseminering.

Her er bilde av de fem hvite NKS-værlammene jeg nettopp hadde tatt med hjem fra kåringa tidligere i oktober. Det er tatt vevsprøve av dem som er sendt til analyse slik at det lages en genprofil på hvert av lammene. Genprofilen brukes for å beregne avlsverdien (indeksen) på dem. I fjor tok værringen prøve av et brødrepar etter seminfar og indeks etter analysen viste at den ene hadde 10 indekspoeng mer enn den andre. Tradisjonelt ville disse hatt samme indeks siden de er helsøsken.

I tillegg til de 5 hvite er min nydelige Pelsar med inntil videre. Han er 75 % pelssau men har fått god uttelling i det genetiske lotteriet mtp pelssau egenskaper. Siden jeg ikke har lov til å kjøpe inn dyr utenfor værringen må jeg bruke semin for å få ny rase inn i besetningen. Tanken er å ha ca 10 voksne renraset pelssau om et par år. Avlsarbeid tar tid og siden semin koster både tid og penger er tanken min å la Pelsar gå med 3-4 NKS slik at jeg har flere potensielle sauelam med innblanding av pelssau å ta med videre på veien til ren pelssau. Fjorårets innsats mtp semin av pelssau førte til 2 værlam og ett sauelam, som heter Penni. Håper veldig på at Penni blir stor nok til å vise tydelig brunst slik at jeg treffer med semin på henne. Da vil hennes avkom bli 82,5 % renraset 🙂

Til sist i dette innlegget er kaninene som er veldig fornøyde med at årets innhøsting fra kjøkkenhagen er over – og at resterende grønne vekster tilfaller gårdens største pelskledde flokk. Her er sukkererter og små hodekål servert og fortsatt står det flere kålplanter og erteris igjen til senere høstdager.

Lite aktivitet på bloggen betyr ikke lite aktivitet på gården! Heller motsatt 🙂

De siste ukene har vi sanket sau og lam, veid, sortert og registrert slik at jeg har oversikt over hvem som mangler og hvilke lam som er slaktemodne og kan sendes Nortura i uken etter. Spesielt gøy å se store lam som kommer ned med mødrene sine og bærer tydelig preg av å ha levd gode liv i skogen <3

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

I dag har jeg endelig fått tatt rett på alle betene som jeg og barna plukket forrige uke. Rødbetene er syltet etter godt utprøvd oppskrift 🙂
På gulbetene og polkabetene har jeg prøvd ut en ny og spennende variant med ulike krydder for å ha som salat-tilbehør. Det har vært så gøy å ha forskjellige beter i kjøkkenhagen i år. De første hvitbetene og polkabetene var tidlig høsteklar og ble bakt i ovn som tilbehør til middag utpå sensommeren. Nå er 8 glass fylt opp og syltet for bruk i vinter og resten blir kanskje prøvd som saltbakt og til suppe? Et par beter har satt frø så håper de blir modne og kan sås neste år – kjempebonus i så fall 🙂

Neste fra kjøkkenhagen er kålrot – og her har jeg også vært flere ganger å hentet rett fra jorda og inn til middagen. Nydelig søt og sprø – og med frø fra det som virkelig må kunne kalles kulturarv!

Siden det ikke ble stort av kålplantene mine i år er det særlig gøy at kjøttsuppe og lapskaus er helt lokalprodusert 🙂 Vi har omtrent spist opp alt lammekjøtt fra forrige sesong, og med poteter, gulrot, kålrot, grønnkål og purre fra kjøkkenhagen har vi alle tiders middagsmat tilgjengelig. Under parteringa i fjor tok vi for første gang ut lammecarrè – men der har vi nok tatt oss vann over hodet mtp tid og tilberedning. Vi har omtrent ikke laget mat til bare 2 voksne hele året – og carrè til små unger har vi ikke sett likt å tilberede i år i alle fall 🙂

Det er blitt høst og bloggen har fått flytte over til blogg.no 🙂

Sensommer og tidlig høst er særlig flott med alt som kan spises både fra busker, drivhus og kjøkkenhage. Tomater blir modne hver dag og jeg bare gleder meg til å så nye tomater mye tidligere neste år 🙂 I kjøkkenhagen har det blitt masse beter i forskjellige farger – men jeg ser at de gule betene har brukt lengre tid og skal så disse tidligere neste år. Hvitbeter og polkabeter vokste raskt og har gitt godt resultat og de mange rødbetene er også blitt store! Et lite delmål for meg er å dyrke hodekål for å kunne lage får i kål helt med egen produksjon – dit kom jeg ikke i år. Ett av fem forsøk ser bra ut men er ikke blitt stor nok til å kunne kalles vellykket. Derimot vil jeg med stor suksess klare å lage kjøttsuppe/lapskaus i massevis! Potetene er blitt store og kålrot, gulrot, purre og grønnkål har vi masse av. Der gjenstår bare lammet – og det tar vi i retur fra Nortura sent i oktober.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

I år ble det ingen lange bær-turer i skogen, men nok til å få smaken av multer inn i kjøleskapet noen dager likevel. Heldigvis er det ikke vi som har ansvaret for multekrem til jul 🙂

Nå er vi i gang med sauesanking og de første lammene er sendt til Nortura. De dyrene vi har sanket ned fra skogen går fortsatt sammen på innmark – men nå begynner det å bli på tide å skille sau og lam. De små søte lammene vi sendte i utmarka for ca 3 mnd siden er nå blitt store og bøllete og de første værlammene vil om en måneds tid være kjønnsmodne. Vi sendte omtrent 300 lam på skogen og av disse skal 50 få bli med videre i flokken. Noen av værlammene som er etter semin-fedre (eller veldig gode egne værer (som i sin tur er etter seminfedre) ) vil også bli plukket ut som prøveværer i væreringen. Væreringen skal avkomstgranske de beste værlammene for å få frem avkom med ønskede egenskaper. Her setter vi særlig fokus på bruksegenskaper, beinstilling, bredt bekken som gir lette lamminger, ullkvalitet, antall spener, tilvekst og anlegg for fødselsvekt, fettklasse og slakteklasse hos avkom. Dessuten avler vi nå vekk det som heter Finnegen i dobbel variant. Dette genet ble tatt inn i NKS-besetningen i Norge ved å krysse inn finsk landsau som fikk mange lam. Nå blir værer med dobbelt finnegen vraket som avlsvær. I tillegg blir det tatt en vevsprøve fra hver vær vi ønsker å bruke som prøvevær for å lage en dna-profil og kartlegge finnegen, riktig farskap, andre mutasjoner og gener. Når væren har blitt brukt i parring på vinteren får den avkom våren etter. Når disse lammene slaktes får væren en avlsindex og blir salgbar som avkomstgransket vær – spennende arbeid! 🙂

Jeg gleder meg masse til å se alle lammene vi har. Sankingen så langt viser store flotte lam så det er tydelig at det har vært gode forhold i skogen i år. Det våte været som kom i juli har nok gjort myrområdene på halvøya her noe utfordrende for sauene dessverre. Vi finner nesten hvert år et lam eller to som har druknet i myr og i år har vi også funnet sauer som har omkommet i gamle torv-uttak. Veldig trist å miste dyr på den måten, når naturen ellers rundt oss er så flott og fredelig. Tiltak som er gjort i år er å lage “bro” over kanalene fra torv-uttak der sauene har trekkvei.

Alt vinterfôr er på plass, fjøsen er vasket og snart fylles den opp igjen med lam – sortert etter vekt og kjønn for å fôres opp til livlam eller slaktelam. Gleder meg til å dele bilder av de flotte lammene igjen 🙂

I år har jeg kjøpt 3 veldig ulike typer tomat-frø. En sause-tomat, en microbusk og en snack-type som skal gi masse små tomater! I tillegg har jenta vår fått egne tomatfrø som dessverre brukte veldig lang tid på å spire men som nå står med mange blomster. 

Etter elleve dager på sørlandet har det virkelig vokst frem massevis av tomater i drivhuset. Nå håper jeg bare på at disse rekker å bli modne – både for at vi skal få spise massevis av gode helt ferske tomater, men også fordi jeg vil prøve å ta frø av disse til neste år! For å fremme modning av tomatene har jeg tatt toppen av de plantene med blomster og grønne tomater. Håper det virker – for disse store grønne trenger nok en måned til på å bli modne!

Tomater er helt herlige som snacks og med store sausetomater skal jeg prøve meg på å lage tomatsaus. Drømmen om å ha et eget drivhus til tomater er stor – og får jeg muligheten blir det blir det slik en gang i fremtiden 🙂 

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Det er ikke bare-bare å reise fra gården og alle dyrene på lang feire. Derfor ble mannen igjen hjemme mens jeg og tre barn satte kursen sørover for 11 deilige dager på sørlandet. Etter ei uke kom også mannen seg nedover og kårfolket tok seg av drifta i 4 dager.

Etter masse sol og sommer, venner, dyrepark og badeland var det også godt å komme hjem til eget hjem igjen. Og se på alt som har skjedd i grønnsakshagen!!

Salat til middag i lang tid fremover her!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Den største squashen ble umiddelbart plukket og har havnet i salat og pizza. Ikke den største favoritten i huset – men godt med alt som er kortreist og fresht! 

Jeg er ingen gresskar-dyrker, men etter at jeg fikk ei feilsending av frø i vår ble det plantet 2 stk gresskar. Her er en av dem og jeg er veldig spent på om det vokser frem noe av dette her…

Største overraskelsen var likevel at mannen med masse god hjelp hadde skrudd sammen resten av terrassen utenfor huset! Helt suverent og her har vi allerede drukket formiddagskaffe i strålende solskinn to ganger de første 20 timene fra vi kom hjem 🙂 🙂 

Våren og forsommeren har tidvis vært kjempeflott og gitt oss både tropevarme og tidlig slått på de fleste jordene våre. I juli ble det vèrskifte og vi rakk så vidt å få gresset tørt nok ved å tørke det på bakken.  Da de første regndråpene kom kjørte vi et fullt hengerlass med høy hjem på låven og siste rest ble ballet noen timer senere. To superfornøyde høytrakker-aspiranter hoppet rundt på toppen av lasset og ble noe skuffet da de fikk beskjed om å gå ned før hjemturen…

Førsteslåtten ble tatt i to omganger da den tidlige våren gjorde at tela gikk tidligere på en del av jordene våre og gresset kom i god vekst etter at snøstormen midt i mai var over. Så kom det regn og neste sjanse med tre dager oppholdsvær ble godt utnyttet for å få alt slått ned og ballet neste dag. Vi fikk 4/5 av vinterforet så nå håper vi at de første jordene vi slo vil gi greit med avling til andre slåtten. Normalt får vi ikke to slåtter men beiter de fleste jordene for at det ikke skal være for mye dødt gress på jordene neste vår.

Med vèrskiftet kom også andre prioriteringer jobbmessig. Når det ikke frister å være ute er det godt med alt som blir gjort innendørs. Fjøsvasken kommer man ikke utenom og med babycallen på innerlomma var det bare å sette i gang. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå