Lite aktivitet på bloggen betyr ikke lite aktivitet på gården! Heller motsatt 🙂

De siste ukene har vi sanket sau og lam, veid, sortert og registrert slik at jeg har oversikt over hvem som mangler og hvilke lam som er slaktemodne og kan sendes Nortura i uken etter. Spesielt gøy å se store lam som kommer ned med mødrene sine og bærer tydelig preg av å ha levd gode liv i skogen <3

I dag har jeg endelig fått tatt rett på alle betene som jeg og barna plukket forrige uke. Rødbetene er syltet etter godt utprøvd oppskrift 🙂
På gulbetene og polkabetene har jeg prøvd ut en ny og spennende variant med ulike krydder for å ha som salat-tilbehør. Det har vært så gøy å ha forskjellige beter i kjøkkenhagen i år. De første hvitbetene og polkabetene var tidlig høsteklar og ble bakt i ovn som tilbehør til middag utpå sensommeren. Nå er 8 glass fylt opp og syltet for bruk i vinter og resten blir kanskje prøvd som saltbakt og til suppe? Et par beter har satt frø så håper de blir modne og kan sås neste år – kjempebonus i så fall 🙂

Neste fra kjøkkenhagen er kålrot – og her har jeg også vært flere ganger å hentet rett fra jorda og inn til middagen. Nydelig søt og sprø – og med frø fra det som virkelig må kunne kalles kulturarv!

Siden det ikke ble stort av kålplantene mine i år er det særlig gøy at kjøttsuppe og lapskaus er helt lokalprodusert 🙂 Vi har omtrent spist opp alt lammekjøtt fra forrige sesong, og med poteter, gulrot, kålrot, grønnkål og purre fra kjøkkenhagen har vi alle tiders middagsmat tilgjengelig. Under parteringa i fjor tok vi for første gang ut lammecarrè – men der har vi nok tatt oss vann over hodet mtp tid og tilberedning. Vi har omtrent ikke laget mat til bare 2 voksne hele året – og carrè til små unger har vi ikke sett likt å tilberede i år i alle fall 🙂