Lite aktivitet på bloggen betyr ikke lite aktivitet på gården! Heller motsatt 🙂
De siste ukene har vi sanket sau og lam, veid, sortert og registrert slik at jeg har oversikt over hvem som mangler og hvilke lam som er slaktemodne og kan sendes Nortura i uken etter. Spesielt gøy å se store lam som kommer ned med mødrene sine og bærer tydelig preg av å ha levd gode liv i skogen <3
I dag har jeg endelig fått tatt rett på alle betene som jeg og barna plukket forrige uke. Rødbetene er syltet etter godt utprøvd oppskrift 🙂 På gulbetene og polkabetene har jeg prøvd ut en ny og spennende variant med ulike krydder for å ha som salat-tilbehør. Det har vært så gøy å ha forskjellige beter i kjøkkenhagen i år. De første hvitbetene og polkabetene var tidlig høsteklar og ble bakt i ovn som tilbehør til middag utpå sensommeren. Nå er 8 glass fylt opp og syltet for bruk i vinter og resten blir kanskje prøvd som saltbakt og til suppe? Et par beter har satt frø så håper de blir modne og kan sås neste år – kjempebonus i så fall 🙂
Neste fra kjøkkenhagen er kålrot – og her har jeg også vært flere ganger å hentet rett fra jorda og inn til middagen. Nydelig søt og sprø – og med frø fra det som virkelig må kunne kalles kulturarv!
Siden det ikke ble stort av kålplantene mine i år er det særlig gøy at kjøttsuppe og lapskaus er helt lokalprodusert 🙂 Vi har omtrent spist opp alt lammekjøtt fra forrige sesong, og med poteter, gulrot, kålrot, grønnkål og purre fra kjøkkenhagen har vi alle tiders middagsmat tilgjengelig. Under parteringa i fjor tok vi for første gang ut lammecarrè – men der har vi nok tatt oss vann over hodet mtp tid og tilberedning. Vi har omtrent ikke laget mat til bare 2 voksne hele året – og carrè til små unger har vi ikke sett likt å tilberede i år i alle fall 🙂
Det er blitt høst og bloggen har fått flytte over til blogg.no 🙂
Sensommer og tidlig høst er særlig flott med alt som kan spises både fra busker, drivhus og kjøkkenhage. Tomater blir modne hver dag og jeg bare gleder meg til å så nye tomater mye tidligere neste år 🙂 I kjøkkenhagen har det blitt masse beter i forskjellige farger – men jeg ser at de gule betene har brukt lengre tid og skal så disse tidligere neste år. Hvitbeter og polkabeter vokste raskt og har gitt godt resultat og de mange rødbetene er også blitt store! Et lite delmål for meg er å dyrke hodekål for å kunne lage får i kål helt med egen produksjon – dit kom jeg ikke i år. Ett av fem forsøk ser bra ut men er ikke blitt stor nok til å kunne kalles vellykket. Derimot vil jeg med stor suksess klare å lage kjøttsuppe/lapskaus i massevis! Potetene er blitt store og kålrot, gulrot, purre og grønnkål har vi masse av. Der gjenstår bare lammet – og det tar vi i retur fra Nortura sent i oktober.
I år ble det ingen lange bær-turer i skogen, men nok til å få smaken av multer inn i kjøleskapet noen dager likevel. Heldigvis er det ikke vi som har ansvaret for multekrem til jul 🙂
Nå er vi i gang med sauesanking og de første lammene er sendt til Nortura. De dyrene vi har sanket ned fra skogen går fortsatt sammen på innmark – men nå begynner det å bli på tide å skille sau og lam. De små søte lammene vi sendte i utmarka for ca 3 mnd siden er nå blitt store og bøllete og de første værlammene vil om en måneds tid være kjønnsmodne. Vi sendte omtrent 300 lam på skogen og av disse skal 50 få bli med videre i flokken. Noen av værlammene som er etter semin-fedre (eller veldig gode egne værer (som i sin tur er etter seminfedre) ) vil også bli plukket ut som prøveværer i væreringen. Væreringen skal avkomstgranske de beste værlammene for å få frem avkom med ønskede egenskaper. Her setter vi særlig fokus på bruksegenskaper, beinstilling, bredt bekken som gir lette lamminger, ullkvalitet, antall spener, tilvekst og anlegg for fødselsvekt, fettklasse og slakteklasse hos avkom. Dessuten avler vi nå vekk det som heter Finnegen i dobbel variant. Dette genet ble tatt inn i NKS-besetningen i Norge ved å krysse inn finsk landsau som fikk mange lam. Nå blir værer med dobbelt finnegen vraket som avlsvær. I tillegg blir det tatt en vevsprøve fra hver vær vi ønsker å bruke som prøvevær for å lage en dna-profil og kartlegge finnegen, riktig farskap, andre mutasjoner og gener. Når væren har blitt brukt i parring på vinteren får den avkom våren etter. Når disse lammene slaktes får væren en avlsindex og blir salgbar som avkomstgransket vær – spennende arbeid! 🙂
Jeg gleder meg masse til å se alle lammene vi har. Sankingen så langt viser store flotte lam så det er tydelig at det har vært gode forhold i skogen i år. Det våte været som kom i juli har nok gjort myrområdene på halvøya her noe utfordrende for sauene dessverre. Vi finner nesten hvert år et lam eller to som har druknet i myr og i år har vi også funnet sauer som har omkommet i gamle torv-uttak. Veldig trist å miste dyr på den måten, når naturen ellers rundt oss er så flott og fredelig. Tiltak som er gjort i år er å lage “bro” over kanalene fra torv-uttak der sauene har trekkvei.
Alt vinterfôr er på plass, fjøsen er vasket og snart fylles den opp igjen med lam – sortert etter vekt og kjønn for å fôres opp til livlam eller slaktelam. Gleder meg til å dele bilder av de flotte lammene igjen 🙂
