Så kom et pusterom, og gjett om det er mye å dele!
I dag har vi sluppet masse sau på skogen, halvparten med GPS, og vi er veldig spente på om de vil sende signal helt til de skal ned igjen til høsten 🙂 Vi er nesten alene om å bruke utmarka i vårt beiteområde så det er god plass og mye mat. Vi slipper sauene i puljer på 5-7 mordyr, slik at lammene lettere skal følge riktig sau når dem etter hvert går på hver sine stier innover i skogen. Noen sauer er veldig påpasselig med å få med seg lammene sine, mens andre kan rusle i vei og plutselig komme på at noen mangler etter ei stund. Da høres breking i skogen og hvis det vedvarer tar vi en sjekk. Som regel finner sau og lam hverandre etter litt breking 🙂
I år har vi ikke sluppet noen med tre lam, men hjemme har vi enda 4 sett trillinger der ingen av lammene har tatt flaske. Dersom ett av lammene i et trillingsett tar flaska godt så blir det tatt til kopplam og får gå hjemme på beite sammen med 50-60 andre kompiser. De som enda er hjemme får gå på beite ei stund slik at vi kan se om alle tre følger moren og de er blitt så store at de også spiser godt med gress.
Prosjektet med å få inn noen pelssauer fortsetter. Jeg hadde kjempe-forhåpninger til at Pelsa skulle få 75 % sorte sauelam. Men den gang ei. Årets lam ble to værer, en sort og en hvit. Den sorte fikk automatisk navnet Pelsar II, men han er ikke like sort og har allerede anlegg for faste horn, så han er ikke helt kandidat til å få egne avkom :/ MEN for en ull han har!! Det er den fineste, mykeste ulla jeg har kjent! Morsom er han også, og som med de fleste lam som skiller seg ut, har han fått ekstra oppmerksomhet og blitt ganske så kosen av seg 🙂
Et annet morsomt innslag blant de hvite i flokken er lammet med sort øre. Det er sauelam og siden mora er i kategorien “god sau” så er det klart at den må få være med videre. Med så mye hvitt er det fint med litt fargeklatter – men ikke i ullfellen og ikke for mange, hvit ull er nemlig best betalt og har mange bruksområder. Norsk hvit crossbred-ull er snart “mangel-vare” og vi har ikke nok av denne typen ull i Norge, derfor er det viktig at vi fortsetter å ha sauer som gir både ull og kjøtt og landskapspleie i norske sauebesetninger 🙂
Det er ikke bare sauebesetningen som har mer enn doblet seg nå i vår. I år har jeg bestilt klekking av flere islandshøns. I tillegg har vi hatt 10 egg av våre egne to høner og ene hane til klekking i egen maskin. Resultatet ble 17 kyllinger fra den bestilte klekken og 7 fra egne høner :O
Denne helga er de blitt en uke gamle og er allerede en vilter gjeng. Islandshøns er en veldig hardfør rase med gode instinkter. De er veldig vare på når vi kommer for å gi dem mat eller bare vil se til dem, og de løper fort og er begynt å flakse opp de 30 cm høye veggene vi har laget til dem. Siden det er to dager mellom de to klekkingene fikk de bo noen dager på badet i hver sine smart store-kasser. Da fikk hver klekk tid til å finne frem til mat, vann og varme, før vi slo dem sammen i en stor innhegning vi har satt opp i garasjen. Slik fikk de møtes på mer like vilkår enn om vi hadde blandet de nye med to-dagers gamle kyllinger. Det går så fort i utviklinga med disse, og de største flakser rundt og breier seg skikkelig. Tenker det er haner, men det vil tiden vise. Med 24 kyllinger har det vært litt utfordrende å finne passende navn til alle. Særlig siden vi ikke vet kjønn enda, men heldigvis kan vi endre på navn underveis 😛
Så langt har farge og særtrekk gitt følgende navn: Perle, sølv, sol, rødhette, choko, flekkings, ravn, karamell, løveungen og bluey.
