Høsten er veldig hektisk og det er ikke bare å få gjort alt som bør gjøres – i alle fall ikke når vi i tillegg bygger ut fôrsentral på nyfjøsen i “fritiden”. Kommende uke får vi inn snekkere og jeg gleder meg veldig til å se økt tempo i fremdriften. Denne utbyggingen vil lette fôringsrutinene vår veldig! Vi skal ha port som åpnes oppover og da får vi ikke problemer med takskred som blokkerer portåpningen. Dessuten får vi flyttet ned kraftfôrsiloen fra den gamle kufjøsen og vi slipper å trille gjennom storm og gjørme for å hente kraftfôr – ei trillebår avgangen…
Voksensauene går fortsatt ute i stort beite og fôres med rundballer mens lammene er i fjøsen og får tilskuddsfôring med kraftfôr i tillegg til rundball. Lammene skal ha god vekst og får rundballer av “bedre” kvalitet enn sauene – mens sauene skal bygge holdet sitt nå frem mot parring og får “fri tilgang” på rundballer fra fjoråret og hå-slott samt baller av medium kvalitet. Det beste fôret sparer vi på til våren da energibehovet til sauene er størst og dem er store og lamtunge. Først i november setter vi voksensauen inn i fjøset og tar høstklippen. Da fôres dem med tørre rundballer – og det har vi mange av i år siden vi fikk slått før regnværet begynte i juli. Tørt fôr er viktig for at sauene skal bruke energi på å holde seg varme de første dagene etter klipp, og et vått fôr vil kreve mye av energiproduksjonen til sauen for å bli varmet opp i vomma.
De siste slaktelammene begynner også å bli slaktemodne – og det skal bli godt å få årets slaktesesong avsluttet. Flere av værlammene har begynt å vise interesse for saulammene og jager etter dem og de stanger med hverandre. De er flotte – men ikke små og søte lam nå lengre 🙂
Siden vi er med i værring, og driver aktivt avlsarbeid, har jeg hatt med noen av de flotteste værlammene våre på kåring. Disse er avkom etter de beste værene i Norge og de fleste er avkom etter semin-fedre. Det er så gøy å se resultater etter det arbeidet jeg bruker på å velge ut seminfedre og med å finne riktig tidspunkt for å få tilslag på inseminering.
Her er bilde av de fem hvite NKS-værlammene jeg nettopp hadde tatt med hjem fra kåringa tidligere i oktober. Det er tatt vevsprøve av dem som er sendt til analyse slik at det lages en genprofil på hvert av lammene. Genprofilen brukes for å beregne avlsverdien (indeksen) på dem. I fjor tok værringen prøve av et brødrepar etter seminfar og indeks etter analysen viste at den ene hadde 10 indekspoeng mer enn den andre. Tradisjonelt ville disse hatt samme indeks siden de er helsøsken.
I tillegg til de 5 hvite er min nydelige Pelsar med inntil videre. Han er 75 % pelssau men har fått god uttelling i det genetiske lotteriet mtp pelssau egenskaper. Siden jeg ikke har lov til å kjøpe inn dyr utenfor værringen må jeg bruke semin for å få ny rase inn i besetningen. Tanken er å ha ca 10 voksne renraset pelssau om et par år. Avlsarbeid tar tid og siden semin koster både tid og penger er tanken min å la Pelsar gå med 3-4 NKS slik at jeg har flere potensielle sauelam med innblanding av pelssau å ta med videre på veien til ren pelssau. Fjorårets innsats mtp semin av pelssau førte til 2 værlam og ett sauelam, som heter Penni. Håper veldig på at Penni blir stor nok til å vise tydelig brunst slik at jeg treffer med semin på henne. Da vil hennes avkom bli 82,5 % renraset 🙂
Til sist i dette innlegget er kaninene som er veldig fornøyde med at årets innhøsting fra kjøkkenhagen er over – og at resterende grønne vekster tilfaller gårdens største pelskledde flokk. Her er sukkererter og små hodekål servert og fortsatt står det flere kålplanter og erteris igjen til senere høstdager.
